📚 Studier og vitenskap om ingrediensene: L-karnitin, L-citrullin, L-glutamin, vitaminer og sink
Et viktig premiss i Norge (EØS) er at helsepåstander i markedsføring av mat og kosttilskudd er strengt regulert. Det betyr i praksis: Du kan ikke antyde forebygging, behandling eller “kurer” av sykdom – og du kan bare bruke helsepåstander som er autoriserte, og da på riktig måte. EU-registeret er hovedkilden for hva som er godkjent, og Mattilsynet har tydelige veiledninger for hvordan regelverket skal forstås i praksis.
🧠 Slik leser du studier med fornuft (uten å forveksle “interessant” med “bevist”)
Ordet “studie” blir ofte brukt som et kvalitetsstempel. Men evidens handler ikke om én lenke – den handler om helheten:
- Randomiserte kontrollerte studier (RCT) er gullstandarden for å teste årsak–virkning.
- Systematiske oversikter og meta-analyser samler mange RCT-er og gir et mer robust bilde – men bare hvis studiene faktisk er sammenlignbare.
- Et statistisk signifikant funn er ikke automatisk praktisk viktig. Doser, varighet, deltakergruppe, kosthold, aktivitet og målemetoder avgjør hva som egentlig kan konkluderes.
Derfor skiller vi konsekvent mellom:
- Autoriserte næringsstoffpåstander (juridisk definert språk, f.eks. “bidrar til …”), og
- Forskningsspørsmål som er undersøkt, uten at det dermed finnes en lovlig “slankepåstand” å bruke i markedsføring.
📜 Regelverket: Hvorfor presisjon er et kvalitetstegn
I EU/EØS kan du bare bruke helsepåstander hvis de er godkjent/autoriserte og vilkårene er oppfylt (for eksempel krav til mengde for å kunne si “kilde til …”). I praksis er EU-registeret en offentlig “fasit” over hva som er lov å si, og hvordan det skal formuleres.
Dette er ikke bare juridisk pirk. Det er også en tillitsmarkør: Seriøse aktører skiller mellom “studert i forskning” og “lovlig helsepåstand”.
🍊 Vitaminer og sink: autoriserte påstander – og den praktiske relevansen
Når folk jobber med vekt og vaner, er utfordringen sjelden et teoretisk problem. Den er konkret: energi i hverdagen, konsentrasjon, og hvor lett det er å holde en rutine over tid. Derfor er mikronæringsstoffer interessante, fordi flere av dem har autoriserte funksjonspåstander.
✅ Vitamin C: tretthet/utmattelse og energiomsetning
Vitamin C bidrar til å redusere tretthet og utmattelse (autoriserte formuleringer finnes i EU-registeret). Det er en “funksjonsclaim” om normal fysiologi – ikke et løfte om vektnedgang.
⚡️ B-vitaminer: energiomsetning og tretthet/utmattelse (utvalg)
Flere B-vitaminer har autoriserte påstander knyttet til normal energiomsetning og/eller reduksjon av tretthet og utmattelse. Eksempler:
- Vitamin B12: bidrar til å redusere tretthet og utmattelse.
- Vitamin B6: bidrar til å redusere tretthet og utmattelse.
- Riboflavin (vitamin B2): bidrar til å redusere tretthet og utmattelse.
- Niacin (vitamin B3): bidrar til å redusere tretthet og utmattelse.
🥗 Sink: omsetning av makronæringsstoffer
Sink har autoriserte påstander, blant annet at det bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer.
🧾 Den viktige fotnoten: “kilde til” er ikke valgfritt
For at du lovlig skal kunne bruke mange av vitamin- og mineralpåstandene i markedsføring, må produktet oppfylle krav til mengde – typisk å være minst en “kilde til” næringsstoffet. Dette er en del av vilkårene i regelverket, og derfor er det relevant for seriøs kommunikasjon.
📊 Mengder i praksis: dagsdose og NRV (referanseverdi)
NRV (næringsstoffreferanseverdi) brukes i EU/EØS for å sette mengder i perspektiv. Når du ser “X % NRV” på en etikett, er det nettopp denne logikken.
Med dagsdosen som oppgis her, tilsvarer det typisk:
| Mikronæringsstoff | Dagsdose | Omtrentlig NRV-andel |
|---|---|---|
| Vitamin C | 40 mg | 50% |
| Niacin (B3) | 16 mg | 100% |
| Riboflavin (B2) | 1,4 mg | 100% |
| Vitamin B6 | 1,4 mg | 100% |
| Tiamin (B1) | 1,1 mg | 100% |
| Pantotensyre (B5) | 6 mg | 100% |
| Folat | 200 µg | 100% |
| Biotin | 50 µg | 100% |
| Vitamin B12 | 2,5 µg | 100% |
| Sink | 7 mg | 70% |
Dette er nyttig av én grunn: Det gjør det mulig å diskutere “bidrar til …”-påstander på en ryddig måte, fordi regelverket knytter dem til konkrete mengder.
🧬 L-karnitin: hva forskningen har sett på – og hva man ikke kan love
Biologisk rolle: L-karnitin er involvert i transport av fettsyrer inn i mitokondriene. Det forklarer hvorfor det ofte dukker opp i forskning om energiomsetning og kroppssammensetning.
Evidensbildet i store trekk: En omfattende meta-analyse (Talenezhad mfl., 2020) som samlet en rekke randomiserte studier, rapporterte i snitt små forskjeller i vekt/BMI/fettmasse mellom L-karnitin- og placebogrupper i enkelte populasjoner. Det høres lovende ut ved første blikk, men her kommer det viktige “men”: Studiene varierer mye (doser, varighet, deltakere, kosthold, aktivitet). Når datagrunnlaget er heterogent, blir gjennomsnittet et grovt signal – ikke en garanti.
Klar grense for markedsføring: Det finnes ingen autorisert helsepåstand for L-karnitin som tilsier “vekttap”, “fettforbrenning” eller lignende. Det betyr at slike formuleringer ikke er lovlige som produktpåstander. Denne delen er derfor kun ment som en nøktern forskningsoppsummering.
🏃♂️ L-citrullin: oftere studert for prestasjon enn for “kroppsfett”
Biologisk rolle: Citrullin er en forløper til arginin og studeres ofte i sammenheng med NO-relaterte mekanismer og fysisk yteevne. I praksis: Citrullin undersøkes hyppigere i treningskontekst enn i klassiske “slankestudier”.
Hva oversiktsforskningen antyder: Nyere systematiske oversikter og dose–respons-analyser peker samlet på at citrullin generelt ikke viser en tydelig, robust effekt på kroppssammensetning i totalbildet. Når det finnes signaler, er de ofte knyttet til bestemte delgrupper og/eller høyere doser og spesifikke treningsoppsett. Poenget er ikke at “det ikke fungerer” – poenget er at dataene ikke gir grunnlag for en enkel, generell konklusjon.
Praktisk konklusjon: Citrullin kan være relevant i forskning på trening og prestasjon. Å gjøre det om til et direkte “vekttapargument” er en forenkling som verken er vitenskapelig ryddig eller regelverksmessig trygg.
🔬 L-glutamin: mye omtalt, men med blandet evidens
Biologisk rolle: Glutamin er en aminosyre med flere roller i kroppen og har derfor vært undersøkt i ulike sammenhenger – blant annet i idrett og metabolsk forskning.
Hva meta-analyser typisk ender på: En meta-analyse (Ahmadi mfl., 2019) beskriver et samlet bilde der glutamin ikke gir en konsekvent, tydelig effekt på kroppssammensetning i den brede helheten av studier. Enkelte studier kan vise endringer, men oversikten understreker også begrensninger knyttet til dose, varighet og deltakergruppe.
Nøktern oppsummering: Glutamin er ikke et “snarvei-stoff”. Evidensen er variabel, og uten autoriserte påstander er forsiktighet den seriøse linjen.
⚖️ Den mest undervurderte faktoren: dose og overførbarhet (mg kontra g)
Mange studier på aminosyrer bruker doser i gram og gjennomføres over uker, ofte sammen med trening eller tydelige kostholdsintervensjoner. Når et produkt oppgis i milligram, er det metodisk urettferdig å late som om det er “det samme som i studiene”.
Dette er et av de tydeligste skillelinjene mellom faktaorientert kommunikasjon og markedsføringsmyter: Forskning kan gi innsikt – men den kan ikke brukes som et forkledd løfte.
✅ Kort oppsummert: hva er solid og lovlig å si?
- For vitaminer og mineraler finnes det autoriserte funksjonspåstander i EU/EØS (for eksempel om energiomsetning og tretthet/utmattelse for flere B-vitaminer og vitamin C, og makronæringsstoffomsetning for sink).
- For L-karnitin, L-citrullin og L-glutamin finnes det forskning, men ingen autorisert “slanke-claim”. Det betyr at man ikke lovlig kan markedsføre dem med påstander om vekttap/fettforbrenning.
- Når målet er vektregulering, er den robuste grunnmuren fortsatt den samme: kosthold, aktivitet og rutiner som er realistiske i hverdagen. Kosttilskudd kan være et tillegg – ikke en erstatning.
🔗 Kilder og registre (utvalg)
- EU Register of nutrition and health claims – søk opp autoriserte helsepåstander og vilkår.
- Forordning (EF) nr. 1924/2006 (Eur-Lex) – regelverket for ernærings- og helsepåstander.
- Forordning (EU) nr. 432/2012 (Eur-Lex) – listen over autoriserte helsepåstander (art. 13).
- Forordning (EU) nr. 1169/2011 (Eur-Lex) – blant annet NRV/merking (vedlegg XIII).
- Talenezhad mfl., 2020 – PubMed-søk
- Ahmadi mfl., 2019 – PubMed-søk
- Ashtary-Larky mfl., 2025 – PubMed-søk