📚 Studier og vitenskap om ingrediensene: L-karnitin, L-citrullin, L-glutamin, vitaminer og sink

Et viktig premiss i Norge (EØS) er at helsepåstander i markedsføring av mat og kosttilskudd er strengt regulert. Det betyr i praksis: Du kan ikke antyde forebygging, behandling eller “kurer” av sykdom – og du kan bare bruke helsepåstander som er autoriserte, og da på riktig måte. EU-registeret er hovedkilden for hva som er godkjent, og Mattilsynet har tydelige veiledninger for hvordan regelverket skal forstås i praksis.

🧠 Slik leser du studier med fornuft (uten å forveksle “interessant” med “bevist”)

Ordet “studie” blir ofte brukt som et kvalitetsstempel. Men evidens handler ikke om én lenke – den handler om helheten:

Derfor skiller vi konsekvent mellom:

📜 Regelverket: Hvorfor presisjon er et kvalitetstegn

I EU/EØS kan du bare bruke helsepåstander hvis de er godkjent/autoriserte og vilkårene er oppfylt (for eksempel krav til mengde for å kunne si “kilde til …”). I praksis er EU-registeret en offentlig “fasit” over hva som er lov å si, og hvordan det skal formuleres.

Dette er ikke bare juridisk pirk. Det er også en tillitsmarkør: Seriøse aktører skiller mellom “studert i forskning” og “lovlig helsepåstand”.

🍊 Vitaminer og sink: autoriserte påstander – og den praktiske relevansen

Når folk jobber med vekt og vaner, er utfordringen sjelden et teoretisk problem. Den er konkret: energi i hverdagen, konsentrasjon, og hvor lett det er å holde en rutine over tid. Derfor er mikronæringsstoffer interessante, fordi flere av dem har autoriserte funksjonspåstander.

✅ Vitamin C: tretthet/utmattelse og energiomsetning

Vitamin C bidrar til å redusere tretthet og utmattelse (autoriserte formuleringer finnes i EU-registeret). Det er en “funksjonsclaim” om normal fysiologi – ikke et løfte om vektnedgang.

⚡️ B-vitaminer: energiomsetning og tretthet/utmattelse (utvalg)

Flere B-vitaminer har autoriserte påstander knyttet til normal energiomsetning og/eller reduksjon av tretthet og utmattelse. Eksempler:

🥗 Sink: omsetning av makronæringsstoffer

Sink har autoriserte påstander, blant annet at det bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer.

🧾 Den viktige fotnoten: “kilde til” er ikke valgfritt

For at du lovlig skal kunne bruke mange av vitamin- og mineralpåstandene i markedsføring, må produktet oppfylle krav til mengde – typisk å være minst en “kilde til” næringsstoffet. Dette er en del av vilkårene i regelverket, og derfor er det relevant for seriøs kommunikasjon.

📊 Mengder i praksis: dagsdose og NRV (referanseverdi)

NRV (næringsstoffreferanseverdi) brukes i EU/EØS for å sette mengder i perspektiv. Når du ser “X % NRV” på en etikett, er det nettopp denne logikken.

Med dagsdosen som oppgis her, tilsvarer det typisk:

Dette er nyttig av én grunn: Det gjør det mulig å diskutere “bidrar til …”-påstander på en ryddig måte, fordi regelverket knytter dem til konkrete mengder.

🧬 L-karnitin: hva forskningen har sett på – og hva man ikke kan love

Biologisk rolle: L-karnitin er involvert i transport av fettsyrer inn i mitokondriene. Det forklarer hvorfor det ofte dukker opp i forskning om energiomsetning og kroppssammensetning.

Evidensbildet i store trekk: En omfattende meta-analyse (Talenezhad mfl., 2020) som samlet en rekke randomiserte studier, rapporterte i snitt små forskjeller i vekt/BMI/fettmasse mellom L-karnitin- og placebogrupper i enkelte populasjoner. Det høres lovende ut ved første blikk, men her kommer det viktige “men”: Studiene varierer mye (doser, varighet, deltakere, kosthold, aktivitet). Når datagrunnlaget er heterogent, blir gjennomsnittet et grovt signal – ikke en garanti.

Klar grense for markedsføring: Det finnes ingen autorisert helsepåstand for L-karnitin som tilsier “vekttap”, “fettforbrenning” eller lignende. Det betyr at slike formuleringer ikke er lovlige som produktpåstander. Denne delen er derfor kun ment som en nøktern forskningsoppsummering.

🏃‍♂️ L-citrullin: oftere studert for prestasjon enn for “kroppsfett”

Biologisk rolle: Citrullin er en forløper til arginin og studeres ofte i sammenheng med NO-relaterte mekanismer og fysisk yteevne. I praksis: Citrullin undersøkes hyppigere i treningskontekst enn i klassiske “slankestudier”.

Hva oversiktsforskningen antyder: Nyere systematiske oversikter og dose–respons-analyser peker samlet på at citrullin generelt ikke viser en tydelig, robust effekt på kroppssammensetning i totalbildet. Når det finnes signaler, er de ofte knyttet til bestemte delgrupper og/eller høyere doser og spesifikke treningsoppsett. Poenget er ikke at “det ikke fungerer” – poenget er at dataene ikke gir grunnlag for en enkel, generell konklusjon.

Praktisk konklusjon: Citrullin kan være relevant i forskning på trening og prestasjon. Å gjøre det om til et direkte “vekttapargument” er en forenkling som verken er vitenskapelig ryddig eller regelverksmessig trygg.

🔬 L-glutamin: mye omtalt, men med blandet evidens

Biologisk rolle: Glutamin er en aminosyre med flere roller i kroppen og har derfor vært undersøkt i ulike sammenhenger – blant annet i idrett og metabolsk forskning.

Hva meta-analyser typisk ender på: En meta-analyse (Ahmadi mfl., 2019) beskriver et samlet bilde der glutamin ikke gir en konsekvent, tydelig effekt på kroppssammensetning i den brede helheten av studier. Enkelte studier kan vise endringer, men oversikten understreker også begrensninger knyttet til dose, varighet og deltakergruppe.

Nøktern oppsummering: Glutamin er ikke et “snarvei-stoff”. Evidensen er variabel, og uten autoriserte påstander er forsiktighet den seriøse linjen.

⚖️ Den mest undervurderte faktoren: dose og overførbarhet (mg kontra g)

Mange studier på aminosyrer bruker doser i gram og gjennomføres over uker, ofte sammen med trening eller tydelige kostholdsintervensjoner. Når et produkt oppgis i milligram, er det metodisk urettferdig å late som om det er “det samme som i studiene”.

Dette er et av de tydeligste skillelinjene mellom faktaorientert kommunikasjon og markedsføringsmyter: Forskning kan gi innsikt – men den kan ikke brukes som et forkledd løfte.

✅ Kort oppsummert: hva er solid og lovlig å si?

🔗 Kilder og registre (utvalg)